Tanker om Amalie i barnehagen

Jeg har lenge tenkt på å skrive et lite innlegg om hvordan det går med Amalie i barnehagen, det er jo mye nytt når man sender sitt første barn i barnehagen og mange motstridende følelser. Jeg har gjort meg mange tanker i løpet av de siste månedene, men alt i alt så føler jeg at vi tok den rette avgjørelsen. Barnehagen hun går i er helt topp, med flotte ansatte og kun 7 barn. Jeg er sjeleglad for at hun begynte der og ikke i en stor barnehage, slik at hun får en myk start, og at de har tid til henne og vanene hennes. Til høsten skal hun begynne i ny barnehage, og den blir mest sannsynlig en del større. Grunnen til dette er at Amalie ikke hadde krav på plass nå, men plutselig så dukket det opp en ledig plass i en barnehage et stykke unna oss. Så det blir litt kjøring, men siden barnehagen er så bra, er det verdt det.

I begynnelsen følte jeg på at jeg syntes hun var litt liten for barnehagen, men på den andre siden følte jeg at hun var klar for det også. Jeg tenker også endel på at hun er så mye sammen med andre, i stedet for oss. Jeg skulle ønske jeg fikk mer tid sammen med henne, men hun har godt av å treffe andre barn og av å bli utfordret litt. Hjemme er det fort at man havner i de samme gamle rutinene hver dag, og da kan Amalie fort kjede seg. Hun er litt rastløs, og vil helst at det skal skje masse spennende. Men så lenge jeg ser hvor mye hun koser seg, så prøver jeg å ikke tenke for mye på dette. Jeg har vært hjemme over ett år med Amalie, og det er ikke alle som er så heldige. Jeg har kost meg hvert sekund av permisjonen, og selv om jeg skulle ønske at den kunne vært mye lenger, må man tilbake til virkeligheten.

Amalie har hatt litt problemer med sovingen i barnehagen, og det er derfor alle disse tankene har blusset litt ekstra opp i det siste. På det verste sov hun kun 15 minutter, men denne uken ser det endelig ut som hun har funnet roen. De siste dagene har hun sovet veldig godt, opp mot to timer. Jeg snakket med helsesøster for en liten stund siden, og hun mente at Amalie var så opptatt med å få med seg alt, at det påvirket søvnen hennes. Det høres ut som den jenta jeg kjenner! Men nå går det altså mye bedre, så nå er endelig den siste klumpen jeg hadde i magen borte. Jeg ser at Amalie koser seg i barnehagen, og hun løper i armene på barnehagetantene når vi kommer om morgenen. Det er godt å se! Så selv om jeg skulle ønske jeg kunne gi henne allverdens med tid og oppmerksomhet, føler jeg at dette er den nest beste løsningen.

Hvordan syntes du det var å sende din lille i barnehagen for første gang?

Meg og klump

Advertisements

9 thoughts on “Tanker om Amalie i barnehagen

  1. Så godt å høre at det går ganske bra :)

    Adrian var rett over året når han begynte å barnehagen, og som deg hadde jeg veldig blanda følelser rundt det. Jeg merket mer og mer at han kjedet seg hjemme, og at han trengte noe mer enn bare meg dag ut og dag inn. Vi var heldige som hadde en knirkefri innføring og han stortrives, og har gjort det hele tida. Har stadig dårlig samvittighet for at det blir lange dager (leveres ca. 8, hentes ca. 16), men han elsker det jo, og da blir det lettere! Ideelt skulle jeg gjerne jobbet mindre for å få mer tid hjemme med han, men jeg har innstilt meg på å gjøre det beste ut av den tida vi har sammen i stedet. Men herregud hvor godt det er å hente han hver dag ;)

    1. Å ja, det er helt herlig når man kan hente de! Hehe, det kiler i magen når jeg kjører opp bakken til barnehagen ;) jeg bekymrer meg også for lange dager, men det blir heldigvis bedre til høsten når vi slipper all den ekstra kjøringen.

  2. Som barnehage tante er dette veldig kjent;) Hehe, mange av våre barn sov ikke mer enn gjerne 15-30 minutter de første månedene, nå lukker alle øynene nesten klokken 12 på en prikk og våkner som bestilt klokken 14..(de som ikke skal vekkes før). Mange inntrykk skal fordøyes de første månedene og nye rutiner skal innprentes. Man vet jo selv hvor vanskelig det er å komme i gjenge den første måneden etter en sommerferie… ;)

    Herlig med barnehage med lite barn;)

  3. har akkurat samme tanker som deg!snuppeline sliter også med å sove i både barnehage og hjemme(når det er mer enn -10) snuppeline ble dessverre syk etter 4 dager i barnehagen…så nå er både mor og barn helt utslått… :( menmen det blir jo litt sånn nå i denne influensasesongen!

      1. hehe jepp,det gjør nok dessverre det. vi er heldigvis på bedringens vei nå,snuppeline fikk endelig spist litt kveldsgrøt. (kan ikke huske sist hun gjorde det)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s