Christian 9 måneder

Her om dagen ble lillegutt ni måneder!

Han er sånn en god gutt, alltid så blid og glad, vår lille solstråle. Og for en tålmodighet! Han lar seg ikke stresse av noen ting, ikke engang når Amalie herjer som verst og bærer han rundt i hele stuen. Han bare ler og koser seg. De to har så mye glede av hverandre allerede, søsken er jo bare det beste som finnes ♥

3

I forrige uke tok han sitt første steg! Han stod inntil sofaen, og plutselig slapp han seg og tok et steg mot meg. Han ramlet raskt, men et lite steg var det. Han er ikke redd for å slippe seg i det hele tatt, og han prøver seg stadig. Han mangler litt på balansen enda, men den begynner å bli gansek god nå, så det er nok ikke så lenge før han klarer et par steg alene. Men han reiser seg ofte opp midt på gulvet, og blir stående lenge uten noe å støtte seg på. Om han har støtte, går han rundt her inne som bare det. Han er ganske forsiktig, så utrolig nok har det vært minimalt med knall og fall. Heldigvis!

2

På matfronten er han veldig lettvint – han spiser alt og han har god matlyst. Krysser fingrene for at det holder seg slik! Han har også fått en hel haug med tenner, nå er vel den 8. på ut tror jeg. De første tennene var ganske plagsomme å få, men de siste tennene har vi så vidt merket. Krysser fingrene for at det også fortsetter slik ;)

Christians favoritter: gå med støtte, rote i oppvaskmaskinen og dra ned ting fra vinduskarmene
Ikke så gøy: Å ta på tøy
Kallenavn: bassen
Lengde og vekt: Tja, ca 8,5 kg og 72 cm tipper jeg. Vi har ikke tatt målene i det siste, men jeg merker at han har vokst den siste tiden. Alt tøyet er blitt så lite!

Her kan du lese om Amalie da hun var 9 månder.

Amalies første kinotur

I går ettermiddag tok jeg med Amalie på kino for aller første gang. Det var så koselig! Vi dro sammen med Amalies tante og fetter, og de to små hadde gledet seg lenge. Vi så Asterix: Byplanleggeren, som falt i ganske god smak hos store og små, men både jeg og Amalie rakk å bli litt rastløse før filmen var ferdig. Hoho, jeg er jo ikke vant til å sitte stille så lenge lenger ;) Jeg tror vi skal vente på en skikkelig spennende film før vi prøver oss igjen, selv om det gikk over all forventning. De små var så flinke, og litt hopp og sprett må man jo forvente seg med 3-åringer på kino ♥ Amalie har allerede spurt om vi snart skal på kino igjen, så nå må jeg begynne å følge med på kinoprogrammet fremover. Tror jeg gleder meg like mye som henne!

Tid tok dere med de små på kino for første gang?

Koser oss på kino!

Bringebæret og sjokoladen

«Hvis du smaker på bringebæret, så skal du få en sjokolade.» Ordene smaker litt vondt i det jeg sier dem, men nå har jeg gitt opp. Jeg har så lyst til at Amalie skal like bringebær, det er jo så sunt og godt. Og hun elsket bringebær da hun var liten, men plutselig var det stopp og siden har hun nektet å smake. Jeg har prøvd mange ganger, for jeg har vært overbevist om at hun vil like det igjen – om hun bare får smakt. Og nå var jeg lei av å spørre pent.

Jeg holder et stort og rødt bringebær frem foran henne, og hun er ikke vond å be, selv om det lille fjeset krøller seg når hun putter bringebæret i munnen. Men så smaker hun litt til, og litt til, og plutselig er hele bringebæret borte, enda jeg sa at hun bare trengte å ta en liten bit. Fornøyd tar hun i mot sjokoladen sin, og jeg går ut på kjøkkenet. Etter en liten stund hører jeg en stemme fra stuen; «Kan jeg få mer bringebær, mamma?»

Yes!

Noen ganger er det helt greit med små bestikkelser ♥

bringebær til en liten jente

Hipp hurra for verdens beste mann

I går hadde mannen bursdag! Gratulerer så mye med dagen, kjære ♥

Det ble ikke så mye feiring i går, men vi koste oss her hjemme med hjemmelaget pizza og litt godt i sofakroken. Feiringen har vi heller tatt i dag, og vi startet med lunsj på Egon. Amalie hadde satt løpeskoene på superspeed, så det ble et hektisk måltid, og jeg lurer virkelig på hva de andre gjestene trodde, vi må jo ha sett litt smågale ut ;) Hoho, men vi fikk nå spist opp maten alle sammen og kom oss helskinnet ut i bilen igjen. Puh, jeg tror det blir en stund til vi våger oss ut hele gjengen for å spise igjen ;) 

Da vi kom hjem fortsatte feiringen med familibesøk, gaver, taco og kaker. Det var kjempekoselig, og Amalie storkoste seg med besøk av sin jevngamle fetter som hun ikke hadde sett på en stund nå. De to er virkelig et radarpar! I morgen skal vi på kino med dem – Amalies første kinotur. Det blir spennende!

Nei, nå kjenner jeg at jeg er helt utslitt etter all feiringen, jeg tror det er på tide å ta kvelden. Vi sees i morgen! 

Det eneste bildet jeg rakk å ta i dag – min gave til mannen bursdag

Et lite hei

Plutselig har tiden flydd så altfor fort! Dagene har løpt helt i fra meg den siste tiden, og noe sier meg at tempoet ikke kommer til å senke seg med det første. De neste dagene er fullpakkede! Jeg forteller mer senere, men tenkte jeg bare ville stikke innom og si hei i første omgang. Det er altfor lenge siden! Selv om dagene fremover blir fullpakkede er målet mitt å få til å blogge hver dag, stort sett. Selv om det er stille her, tenker jeg på bloggen og dere som titter innom her hele tiden ♥


For et par dager siden var vi på en liten stand her i bygda vår, jeg og de to små. Det var helt nydelig i vårsola! Og bare et par dager senere var vi jo halvveis nedsnødd! Jeg er veldig glad i snø og vinter, men nå vil jeg ha vår. Heldigvis er sola fremme i dag igjen, og snøen tiner som bare det. Jeg krysser fingrene for at vi kan beholde dette være gjennom påsken!

DSC_0033

berse

Noen små fingre som syntes det var litt rart med sand ♥
å nei, sand

12

Og bare et par dager senere…

nedsnødd

Den stille stunden

Tennene er pusset, og vi kryper sammen under den kalde dynen. Helt inntil.
Vi finner frem en bok, en sang, et lite eventyr eller kanskje vi bare skravler litt akkurat denne kvelden. Du forteller meg noen av hemmelighetene dine, og jeg gjemmer hvert eneste sekund av denne stunden i hjertet mitt. For dette er en av de fineste stundene jeg vet om. Bare du og jeg.

Snart er det tid for å sove. Du vil jeg skal være her hos deg, for ute i loftstuen så du et lite spøkelse. Du kryper enda nærmere. Klart jeg skal være her. Jeg vil alltid være her.

Jeg holder rundt deg, mens pusten din blir roligere og roligere. Helt til du sovner. Og så ligger jeg litt til. Bare for å kjenne varmen din. For å snuse inn lukten av deg. For å se på deg, og for å kysse deg på det myke kinnet ditt. Så utrolig god du er.

Som jeg elsker deg!

hj

 

Vinner av give away!

God kveld dere! Nå har endelig roen senket seg her i huset etter en hektisk, men veldig fin helg. Jeg har ikke fått oppdatert bloggen, men jeg prøver å legge ut litt bilder på Instagram i løpet av dagen til de som følger meg der. (Du finner meg som Mammamarianne) Fortell meg gjerne i kommentarfeltet hva dere heter på insta, jeg vil gjerne følge dere også!

Men over til noe helt annet! Jeg har trukket en vinner av give awayen via random.org, og den heldige ble Åshild! Gratulerer til deg :D Du hører fra meg, Åshild. Og tusen takk til alle som deltok.

Nå er det snart leggetid her. I morgen er det en ny uke, og jeg planlegger å begynne den uthvilt, uansett hvor tidlig lillegutt våkner ;) Dere må ha en fin kveld videre, kjære dere!

560227_805143176245199_3259265564324520529_n