Utbryterprinsessen

Her en morgen ringte telefonen min. Klokken nærmet seg halv svy, og vi hadde akkurat våknet. Da jeg så at det var en av naboene våre som ringte, skjønte jeg lite. Enda mindre skjønte jeg da hun fortalte at hun hadde Tara, hunden vår, hos seg. Tankene fløy igjennom hodet mitt; hvordan i all verden hadde hun kommet seg ut? Hun sov da søtt i sofaen da jeg gikk og la meg i går kveld… Men så fikk jeg svaret. «…og Amalie er her.»

Den lille røverjenta vår hadde stått opp, gått på badet og stelt seg, før hun hadde gått ned i stuen, tatt på seg skoene sine og gått sammen med Tara bort til naboen vår, Marit. Noe slikt har hun aldri funnet på før! Og jeg er så overrasket over at jeg ikke våknet, soveromsdøren vår stod på gløtt, og både trappen og badet er rett på utsiden. Jeg pleier å våkne av den minste lyd!

Marit kjenner vi heldigvis godt, og Amalie er på besøk der både titt og stadig, men det er skremmende at hun bare gikk uten å se inn til oss engang. Vi har pratet mye om hva som skjedde, og at man ALLTID må si i fra hvor man går. Jeg tror neppe hun kommer til å gjøre det igjen, og heldigvis klarer hun ikke å åpne grinden vi har oppe, men det satt en skikkelig støkk i meg.

Noen andre som har slike vandrende barn? ♥

hj

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s