En krone til min lille prins

I fjor fikk jeg dilla på å strikke kronepannebånd, og Amalie fikk en liten samling. I år må jo Christian også ha, og nå har den lille prinsen min fått sin første krone i deilig alpakkaull. Nå kan kulden bare komme ♥

Jeg har allerede et nytt pannebånd pinnene, et matchende et til Amalie. Jeg er blitt så glad i alpakkaull, og alle dets gode egenskaper, og kommer til å bruke det masse til barna fremover. Visste dere for eksempel at alpakkaull er mange ganger varmere enn saueull, samtidig som det er svalende i varmen? Garnet er utrolig myk og det klør ikke, og så er det tre ganger sterkere enn vanlig saueull. Det passer jo fint til klær for små røvere ;)

DSC_0343 DSC_0385 DSC_0637

PS: Legg meg gjerne til på Snapchat for flere oppdateringer. Du finner meg som MarianneDavoy :)

Advertisements

Kjære storesøster

For litt over ett år siden kom du løpende inn på et sykehusrom, letende etter mammaen din, som hadde vært borte fra deg en hel natt for første gang. Den lille bylten som lå og sov i kurven sin, bare et halvt døgn gammel, skjønte du ikke helt hva var.

Et par timer senere var vi hjemme, to voksene og to små. Du strøk han over de små kinnene hans, holdt de små hendene og du delte ut de første myke kyssene, på din lillebrors hode. Blikket ditt var mykt og fylt av kjærlighet. Du var bare to og et halvt år, og allerede forelsket.

For hver dag som har gått, har kjærligheten og samhørigheten mellom dere vokst. I barnehagen sier de at Christian lyser opp når du kommer inn. Han ler høyt når du tøyser med han. Leker du her hjemme, vil han alltid være med, og du gjør plass. Noen ganger river han ned, og selv om du blir lei, er det ikke lenge før dere er gode venner igjen. Gråter han, er du gjerne fremme hos han før meg. Noen ganger ser jeg at du holder rundt han, så hardt du bare kan. Akkurat slik jeg gjorde med min lillesøster, da vi var små som dere. Jeg husker fremdeles den følelsen det gav meg, uendelig kjærlighet som strømmet gjennom den lille kroppen min. Akkurat slik jeg ser at det gjør hos deg.

Kjære Amalie, dette innlegget er til deg. Du som gjerne venter på tur, så lillebror kan få det han vil først. Du som gladelig stiller deg i andre rekke, og kommer krypende opp på fanget når lillebror endelig har sovnet, og det har blitt ledig plass. Jeg ser hvor god, omtenksom og generøs du er hver eneste dag, Amalie, og jeg er så utrolig stolt av deg. Min aller beste, lille jente ♥

hj

PS: Legg meg gjerne til på Snapchat for flere oppdateringer. Du finner meg som MarianneDavoy :D

En helt vanlig dag

05.30: Jeg våkner. Burde egentlig stå opp, men om ungene skulle sove, benytter jeg sjansen til å hvile øynene litt ekstra.

06.00: Alle mann på badet! Jeg og Amalie småkrangler om hva hun skal ha på seg, mens Christian vifter med armer og bein for å slippe å få på seg sine klær. Mannen lurer på hvor alle sokkene er, før han tar med seg barna ned. Klærne til Amalie ligger på badegulvet. Vi ble enig til slutt, men hun nektet å ta dem på seg.

06.10: Jeg har fått stelle meg litt i fred, mens mannen har delt ut frokost nede. Det blir stort sett en skive i hånden til hver av dem, men ingen av ungene spiser noe særlig så tidlig, så det meste av maten ender opp hos hunden.

06.30: Børsting av hår, pakking av klær til barnehagen og de siste forberedelsene blir gjort.

07.00: Mannen har dratt på jobb, og til tross for at jeg hadde god tid og alt under kontroll, har vi fremdeles ikke kommet oss ut døren. Amalie har endelig kledd seg, jeg har sjekket at kaffetrakteren er av fem ganger og vi er snart på vei ut døren.

07.15: Alle kom seg i bilen til slutt, men jeg måtte inn igjen og hente vesken som jeg hadde glemt. Nå er vi i barnehagen. Amalie løper inn til vennene sine, eller blir med Christian inn på småbarnsavdelingen. Lillegutt synes det er litt trist når mamma må reise, men når jeg kikker inn av vinduet rett etterpå, har det gått over. Det stikker litt i magen uansett. Fem minutter senere får jeg en fin melding på mobilen. «Christian koser seg og alt går så fint.» Jeg slapper av og skrur opp radioen når nyhetene endelig kommer.

08.00: Jeg er fremme på jobb, og nyter et par skiver og en varm kopp kaffe i ro fred, mens jeg starter på dagens gjøremål.

10.50: Det er egentlig tid for lunsj, men siden jeg kom mye senere enn jeg hadde planlagt, henter jeg meg bare litt salat som jeg tar med opp på pulten, slik at jeg heller kan komme en halvtime tidligere hjem. 

16.00: Jeg kommer hjem fra jobb. Mannen har hentet barna og laget middag. Christian er så glad for å se meg, at han ikke har lyst på middag før han har fått en god porsjon mammamelk ♥

16.45: Middag og kjøkken ryddes. Mannen går tur med hunden, mens Amalie gjerne leker med en venninne. Jeg og Christian nyter en stille stund sammen.

18.00: Christian har akkurat spist kveldsmat, og nå er han klar for sengen. Jeg pleier å legge han, og vi bruker lang tid på amming og kos. Når jeg går opp med Christian kommer Amalie hjem, og hun spiser sin kveldsmat. Mannen legger henne, mens jeg er inne med Christian.

19.00: Begge barna sover. Vi rydder over huset og setter på en vask, før vi ramler ned i sofaen. Jeg med pcen, klar for å blogge, svare på henvendelser eller bare holde meg oppdatert på bloggverden, mens mannen gjerne arbeider litt eller ser på TV. Så lenge jeg sitter på pcen, har han frie tøyler til å se hva han vil – noe han gladelig benytter seg av. Det går i gullgravere, tømmerhoggere og Top Gear. Jeg maser om at han må skru ned lyden.

22.00: Jeg går og legger meg. Mannen og hunden ligger i hvert sitt hjørne av sofaen og sover.

♥♥♥DSC_0980 (1)1

PS: Legg meg gjerne til på snapchat for flere oppdateringer! Du finner meg som MarianneDavoy :)

En ny hverdag

Plutselig var det fredag igjen, og jeg har allerede vært tilbake i arbeid i halvannen uke. Jeg var ganske spent på hvordan hverdagen vår skulle bli, med to barn i barnehagen og to voksne som jobber 100%., men som vanlig hadde jeg ikke trengt å bekymre meg, for overgangen har gått veldig fint. Alt har på en måte falt på plass av seg selv, og huset vårt er faktisk ryddigere enn det har vært mesteparten av tiden jeg har vært hjemme i permisjon. Hvem skulle trodd det? Alle tar sin del, og jeg og mannen har fått en fin og naturlig oppdeling av å ta barna og huspliktene. Nå er det bare å håpe på at vi klarer å holde disse rutinene utover høsten.

Nå gleder jeg meg til helg, og den er stort sett fullbooket, med ærend og familiebesøk. Og så håper jeg å få til en liten tur innom Stoff og Stil, jeg begynner å gå tom for stoff, og det kan vi jo ikke ha noe av ;)


Har dere forresten vært innom Mammanett.no i dag? De har laget en sak på to av blogginnleggene mine, Mine pupper – mitt valg og Til alle dere som har så mye i mot småbarnsmødre. Jeg synes det ble en veldig fin artikkel, og den får frem mye av det jeg ønsker å si med disse to innleggene – at amming er helt naturlig, også etter barnet er fylt ett år, og ikke minst, at offentlig amming bør være helt greit!

Artikkelen finner dere her! 

Legg gjerne igjen en kommentar med dine synspunkter, jeg setter stor pris på å høre hva dere mener – også om dere er uenig :)

Plutselig dukket jeg opp på Dagbladets nettside også, utrolig moro! img_0640
PS: Følg meg gjerne på Snapchat for flere oppdatering. Du finner meg som MarianneDavoy :D

PSS: Jeg blir veldig glad om du trykker liker eller deler innleggene mine ♥

Hjemmesydde bukser til Christian

God kveld! Jeg stikker bare innom en liten tur for å vise dere hvordan «haibuksen» til Christian ble. Jeg gruet meg skikkelig til å sy bukse med ribb, for jeg trodde det var så vanskelig, men så viste det seg jo at det var kjempeenkelt. Så nå blir det mange bukser fremover! Jeg har hodet fullt av planer som vanlig ;)

DSC_0581 (1) DSC_0583
B
uksen er i str. 92, så foreløpig er den altfor stor til lillegutt, men jeg tipper den sitter som et skudd utover vinteren. Den er myk og god, og helt perfekt for små gutter som elsker å herje rundt ♥

Ha en fin kveld, dere!

PS: Følg meg gjerne på Snapchat for flere oppdatering. Du finner meg som MarianneDavoy :D

En liten, blåøyd fyr

Mens jeg sitter dypt konsentrert i arbeidet mitt, kjenner jeg en snikende følelse ta plass i kroppen. Konsentrasjonen min brytes, og snart har jeg en vond klump i magen. Jeg ser ikke lenger skjermen foran meg, noe annet har overtatt tankene mine. En liten, blåøyd fyr med lyse krøller i nakken. Krøller jeg pleier å begrave nesen min i. Runde kinn jeg pleier å kysse helt til jeg blir dyttet bort, og en liten kropp som jeg pleier å holde hardt inntil min. Plutselig går det opp for meg – jeg får ikke se deg så mye jeg vil lenger, og tårene presser på.

I over ett år har vi vært sammen hver eneste dag, og nesten hver eneste time, helt siden du ble født. Nå er det noen andre som er sammen med deg, men jeg skulle ønske det var meg.

Jeg kikker på klokken. Bare to timer igjen. Jeg kan nesten ikke vente! Snart er mamma hjemme igjen, lille gutten min.

mamma og Christian hjerte

PS: Legg meg gjerne til på Snapchat for flere oppdateringer. Du finner meg som MarianneDavoy :D

Nytt syprosjekt

I mens mannen har vært på jakt i regnværet, har jeg funnet frem sysakene og okkupert hele spisebordet med alt utstyret mitt. I kveld har jeg forbedret mine neste syprosjekter, bukser til Amalie og Christian. Jeg har tegnet av mønster etter Speiltvillingene, og gjort klart et mønster til hver av dem. Førstemann ut er Christian, som skal få en bukse av haistoff med mørk grå ribb, det skal bli en deilig og myk barnehagebukse. Stoffet er klippet ut, men sying venter jeg med til i morgen tidlig. Mannen kom just hjem,så da blir det heller litt sofakos, før vi tar kvelden ♥

  DSC_0358 DSC_0357
PS: Følg med gjerne på Snapchat for flere oppdateringer. Du finner meg som MarianneDavoy :D